Ridetur på Venabygdsfjellet: en dag fra salen

Venabygdsfjellet ligger der Østlandet begynner å ligne høyfjell, øst for de største Jotunheimen-ryggene og nærme nok til at mange setter hest og fottur i samme uke. På Venabustallen er rideturen poenget. Ikke et påheng du klemmer inn mellom to topper, men en dag der tempoet bestemmes av hesten og terrenget, ikke av en topp-liste.

Du trenger ikke å ha vokst opp i stallen for å ha glede av en dag her. Du trenger å si ærlig fra om hvor mye du har ridd, og å godta at en fin tur kan være rolig. Fjellet blir ikke bedre av at noen later som de er tryggere enn de er.

Hva slags dag det er

En ridetur på fjellet er en tur i ulendt terreng, med vær som skifter og en hest som skal hjem i samme stand som den dro ut. Det er ikke en rundkjøring i ridehus, og det er ikke en ekspedisjon. De fleste gode dagene er noen timer, med en guide som kjenner stiene og dyrene.

Si fra om du vil gå i skritt, om du blir støl av å sitte, og om du er redd. Redsel er vanlig og håndterlig når den er sagt høyt før du sitter oppe. Den er vanskeligere når den dukker opp i en bakke, foran en gruppe som venter.

Vekt, sko og jakke er praktiske spørsmål, ikke høflighet. En støvel med hælkappe sitter annerledes i bøylen enn en myk tursko. Spør hva stedet anbefaler, og ta det med. Å «klare seg» med feil sko er en dårlig måte å være grei på.

Hesten du faktisk møter

Norsk hest i fjellterreng er ofte en døl, en fjording eller en annen type som er vant til bakker, insekter og rolige ryttere. Rasen er mindre viktig enn at dyret kjenner turen. En berømt rase som ikke har gått akkurat denne stien, er ikke automatisk et bedre valg.

Vi har en egen oversikt over norske hesteraser hvis du vil vite forskjellen på fjordhest, dølahest og nordlandshest før du kommer. Les den som bakgrunn. La likevel stallen sette deg på den hesten som passer dagen, ikke på den du synes så finest ut på et bilde.

Islandshesten er en annen samtale, med egne gangarter og egne forventninger til rytteren. Hvis det er tølt du er nysgjerrig på, start med teksten om islandshest og tølt hjemme, og spør deretter om det i det hele tatt er det denne turen tilbyr. Ikke alle fjellturer er en gangart-time. Noen er bare en trygg tur ut og hjem.

Slik forbereder du kroppen

Du blir støl på steder du ikke forbinder med gåing: innsiden av knærne, setet, en ankel som jobbet i bøylen. En rolig tur dagen før er bedre forberedelse enn en hard fottur som tømmer beina. Kom uthvilt. Hesten merker en rytter som henger.

Drikk og spis før du sitter opp, ikke bare etterpå. Fjelluft og spenning gjør at folk glemmer lunsj og blir sure og kalde på vei ned. En matbit i lomma er ikke barnslig. Det er slik du fortsatt er hyggelig mot hesten den siste halvtimen.

Si ifra hvis du har en skade som gjør at du ikke bør falle, eller en rygg som hater lange sitt. Guiden kan korte turen eller velge et jevnere parti. Det er et bedre utfall enn å bite det i seg og bli et problem for resten av rekken.

Vær, klær og det du lar være hjemme

Vinden på Venabygdsfjellet er ikke den samme som i dalen du spiste frokost i. Ta en jakke som tåler en skur, og hansker selv om morgenen kjennes varm. Du kan alltid åpne glidelåsen. Du kan ikke trylle frem et lag du lot ligge på hotellet.

La skjerf som kan blafre, og hetter som begrenser synet, bli i bilen hvis stedet ber om det. Hesten skal se og høre deg, og ikke få et tøystykke i øret i en sving. Spør ved oppsitting. Reglene er korte fordi de kommer fra uhell, ikke fra smak.

Mobilen kan bli med, i en lomme som er lukket. Den skal ikke være i hånden på stien. Bildet fra salen kan vente til dere står stille og guiden sier at det er greit. En hest som snur seg etter en skjerm, er ikke et morsomt øyeblikk.

Når rideturen skal spille sammen med fotturer

Mange vil kombinere hest og fottur i samme fjelluke. Det går, hvis dagene ikke spiser hverandre. En lang ridetur og en bratt topp samme døgn er slik man blir sliten på en uklok måte. Legg en rolig formiddag imellom, eller la hestedagen være den dagen beina får slippe sekken.

Vi har skrevet om å kombinere ridedager med hytte-til-hytte for dem som vil ha begge deler over flere døgn. Les den før du tegner en linje som ser fin ut på kartet og umulig ut på onsdag kveld. Hytta er hvile. Den er ikke et sted du ankommer ødelagt og kaller det eventyr.

I det samme østlige fjellområdet, lenger sør mot dalbunnen, har Valdresslekt samlet hytter og turer fra Fagernes for dem som vil sove i Valdres og gå eller kjøre mot Jotunheimen uten å late som at alt er én stall. Bruk den guiden til overnatting og dal-turer. Bruk Venabustallen når dagen skal være fra salen.

Ikke lov gjengen både Besseggen og en lang ridetur i samme helg. Velg den dagen som betyr mest, og la den andre vente til neste besøk. Fjellet går ikke tomt. Knærne kan det.

I gruppa

En rekke hester er et samarbeid. Avstanden til hesten foran er en instruks, ikke et forslag du kan forbedre. Å ligge for tett gjør dyrene urolige. Å sakke langt etter gjør at guiden må dele oppmerksomheten. Hold plassen du har fått.

Snakk rolig, også når utsikten er stor. Roping, plastposer og en jakke som sveives over hodet er støy i et terreng der hesten allerede jobber. Gleden kan være stille. Den blir ikke mindre av det.

Hvis du må stoppe, si ifra før rekken klumper seg. En hanske, et bøyleskinn, et menneske som er svimmel: små ting blir enkle når de sies tidlig. Heltemot i salen er sjelden til hjelp for hesten.

Barn kan ha stor glede av en kort tur og liten glede av en lang en som de voksne egentlig booket til seg selv. Vær ærlig om alderen og om hvor lenge barnet sitter godt. En halvtime som ender med smil, slår to timer som ender med gråt og en hest som har båret en urolig rytter.

Etter at du sitter av

Gå hesten slik du blir bedt om, og bli gjerne en stund hvis stedet inviterer til det. Å sitte av og forsvinne til bilen med en gang er en merkelig måte å avslutte en tur du nettopp kalte fin. Dyret har gjort jobben. Du kan hente vannet ditt etterpå.

Merk hvordan kroppen kjennes neste morgen, og ikke book en hardere tur bare fordi den første gikk bra. Fremgang på hest er kjedelig og trygg: samme type dag, litt mer balanse, fortsatt ærlig beskjed til guiden. Det er slik en fjelltur til hest blir noe du kan gjøre om igjen.

Venabygdsfjellet tåler flere besøk. Kom for hesten først, og la de berømte ryggene i vest være et annet kapittel. Når kapittelet skal være dal og hytte i stedet for sal, finnes det en guide til det også. Denne dagen trenger ikke bære hele ferien alene.