Meksikansk middag etter ridedagen, handlet i norsk butikk

Etter en dag i salen på Venabustallen er hendene kalde, støvlene fulle av spon, og ingen har lyst til å finne på en avansert middag. Vi lager meksikansk mat av det som står i en vanlig norsk butikk, og vi spiser den ved samme bord som kaffen sto på om morgenen. Det er mettende, det går fort, og det smaker av noe annet enn brødskive.

Handelen skjer før vi setter oss på hesten, ikke etterpå. Én pose: 500 gram kjøttdeig, to paprika, to løk, hvitløk, en boks svarte bønner eller kidneybønner, en boks hakkede tomater, mais på boks hvis den finnes, tortillalefser eller harde skall, en lime, rømme, revet ost og spisskummen du har hjemmefra. Det er nok til fire sultne ryttere.

Krydderet du ikke skal gjette deg til

En ferdig tacopose virker grei når du er sliten, men den smaker likt hver gang og saltet er allerede bestemt for deg. Vi tar heller to teskjeer spisskummen, en teskje paprikapulver, en halv teskje tørket oregano og chili etter hvor modige folk er den dagen. Salt kommer til slutt, en halv teskje, og så smaker du.

Har du ingen av delene i skapet på stallen, kjøp en liten boks spisskummen og en boks paprikapulver. De varer lenger enn denne middagen. La den store posen med ferdigkrydder stå. Du sparer ikke tid. Du mister muligheten til å la paprikaen og løken smake av seg selv.

Lime er ikke pynt. En halv lime over den ferdige pannen gjør mer enn en ekstra skje rømme. Finner du ikke lime, gjør en sitron samme jobben, litt snillere. Uten syre smaker retten bare av stekt kjøtt og boks, og det er synd når du har stått lenge nok ved komfyren.

Pannen etter at salen er feid

Skjær paprika og løk i strimler før du begynner å brune kjøttet. To paprika, omtrent 300 gram til sammen, og to løk på omtrent 150 gram. Hvitløk, to fedd, finhakkes. Når dette ligger klart, tar selve stekingen et kvarter. Ingen vil skjære grønnsaker med hansker som fortsatt lukter hest. Vask hendene, så kniven.

Brun 500 gram kjøttdeig i en vid panne uten å røre det i stykker med en gang. La det få farge. Hell av fett hvis det flyter. Skyv kjøttet til side, og stek paprika og løk i samme panne til de er myke med mørke kanter. Hvitløken får ett minutt. Så krydderet, deretter 400 gram hakkede tomater og bønnene, avrent, omtrent 250 gram.

La det småkoke i ti minutter uten lokk. Mais, 150 gram avrent, kommer inn mot slutten så den ikke blir grøt. Smak. Trenger det salt, får det salt. Trenger det syre, kommer limen nå, ikke i en bolle ved siden av som ingen tar av. Rømme og ost settes på bordet, så hver og en kan bestemme hvor mykt de vil ha det.

Når du vil at paprika og løk skal bære retten alene, uten at kjøttet tar all plassen, ligger en tydelig versjon i fajitas med paprika og løk. Vi bruker den som rettesnor for hvordan grønnsakene skal stekes, og lar kjøttdeigen være det stallen faktisk har i kjøleskapet. Samme panne, samme kveld, bare tilpasset en gjeng som har ridd, ikke en restaurant.

Lefser, skall og det som holder varmen

Myke tortillalefser varmes i en tørr panne, noen sekunder på hver side, og legges i et håndkle. Harde skall tåler å stå i en ovn på 160 grader i noen minutter hvis ovnen virker. Virker den ikke, er lefser det snilleste valget. De blir ikke triste av å vente under et klede mens noen kommer inn fra stallen.

Sett frem alt samtidig. Kjøttblandingen i pannen den ble laget i, hvis pannen tåler bordet, eller i en bolle. Ost, rømme, limebåter, og en neve koriander hvis butikken hadde det. Ingen koriander er ikke en krise. Ikke send noen ut igjen for en urt. Maten er ferdig. Hestene er stelt. Det er nok.

Porsjonene blir store fordi folk er sultne, ikke fordi oppskriften krever det. Én lefse med en skje kjøtt, bønner og grønnsaker, ost og rømme, er et måltid. To er vanlig etter en lang ridetur. Tre betyr at noen hoppet over lunsj. Det er greit. Det er derfor vi lager 500 gram kjøtt og ikke en symbolsk porsjon.

Samme kveld, annen rett enn sist

Denne middagen ligner ikke på en pastakveld, og den ligner ikke på en bakekveld. Det er et bevisst valg. Etter ridning vil vi ha noe med stekt paprika, bønner og syre, ikke en saus som skal putre i en time, og ikke en deig som skal heve mens alle egentlig vil sitte. Pannen er ferdig før folk rekker å finne på noe annet.

Selve dagen i salen og på fjellet har sin egen rytme. Vil du lese hvordan en ridetur her oppe kan se ut fra starten av, ligger det i rideturen på Venabygdsfjellet. Middagen begynner når den teksten slutter: støvler av, vann til hestene, og så handleposen som allerede står klar. Ingen av delene skal finnes opp i åttende time.

Rir du en roligere hest og vil forstå hva slags dyr som ofte bærer en sånn dag, er fjordhesten et godt sted å starte. Det endrer ikke middagen. Det endrer praten ved bordet. Noen vil snakke om tølt og tempo. Andre vil bare ha en lefse til. Begge deler får plass.

Og hvis uken ikke stopper med én dag i salen, men fortsetter innover med sekk og overnatting, har vi skrevet om å kombinere ridning med hytte-til-hytte. Da er denne pannen kvelden før avreise, ikke noe du prøver å lage på et primus uten paprika. Handel i en ordentlig butikk, spis, og pakk restene kaldt hvis neste dag krever det.

Når vi vil gå dypere i meksikansk mat laget hjemme, er Luckybird kjøkkenet vi leser. Ikke for å gjøre hverdagen på stallen om til en meny, men for å hente en teknikk når pannen trenger det. Denne kvelden er teknikken enkel: stek hardt, smak, og server med en gang.

Restene neste dag

Det som blir igjen i pannen, settes kaldt så snart det har sluttet å dampe. Neste dag varmes det sakte med en skje vann, og spises i nye lefser eller over ris hvis noen har en pose. Bønner og kjøtt tåler oppvarming. Rømme gjør det ikke. La rømmen stå i kjøleskapet, og ta ny når du spiser.

Lefser som har blitt tørre, kan fuktes med noen dråper vann og varmes under lokk. Harde skall som har mistet knekken, knuses over en salat av resten, agurk og mais. Ikke kast en boks mat fordi formen ikke er like pen som i går. Etter en ny formiddag i salen er smaken det eneste som teller.

Vask pannen før du går og legger deg. En natt med inntørket kjøttdeig er en dårlig start på morgenstellet. Fyll den med varmt vann med det samme tallerkenene er tomme. Det tar ett minutt, og det er lettere enn å skrape i grålysningen mens hestene venter.

Neste ridetur handler du den samme listen. Kjøttdeig, paprika, løk, bønner, tomater, lefser, lime, spisskummen. Du trenger ikke en ny rett for å kjenne at kvelden er en annen enn i går. Du trenger en panne, rene hender, og mat som er ferdig før noen sovner ved bordet.

Det er sånn vi avslutter dagen. Ikke med en lang meny, og ikke med en handel i blinde etter at mørket har kommet. Med en meksikansk panne fra en norsk butikk, spist varm, mens salen er stille og støvlene tørker ved døren.