En ridedag på Venabustallen når ullaget betyr mer enn været

En dag i salen på Venabustallen begynner før hesten er hentet. Du står på tunet på Venabygdsfjellet, kjenner om vinden kommer fra snaufjellet eller fra dalen, og kler deg deretter. Turen er ikke en oppvisning. Den er timer ute, i et terreng som skifter, med et dyr som merker om du er stø eller stiv.

Ridetur i kaldt vær er den dagen folk undervurderer. Det kan være klar himmel og likevel bitende når du kommer over en rygg. Det kan være plussgrader ved stallen og null da du snur. Klærne er en del av ridningen, ikke et tillegg du fikser i bilen etterpå.

Før du sitter opp

Ullag på ridetur er det innerste laget, det som ligger mot huden og skal ta fukt uten å bli kaldt. Ull holder varmen også når den er fuktig av svette. Bomull gjør det ikke. En ridedag er full av nettopp det: varm mens du saler, kald mens du står stille og venter, varm igjen i en motbakke.

Klær under ridejakken skal kunne flyttes. Et tynt ullag, et mellomlag du kan åpne, og en jakke som tåler vind. Du skal kunne åpne i halsen når du rir og lukke når dere stopper på en topp. En jakke som bare er pen, og som ikke kan åpnes med votter, er feil jakke den dagen.

Vinterdag på venabygdsfjellet krever at du tenker på hendene og føttene før du tenker på hvordan jakken ser ut. Tynne hansker innerst, et par du kan ri med, og et reservepar i vesken. Sokker av ull, og sko eller støvler som tåler en time i stigbøylen uten å stoppe blodet. For trange støvler blir kalde støvler.

Snakk med den som kjenner hestene og fjellet før du bestemmer lengden på turen. En kort tur i dårlig vær er en god tur. En lang tur du må avbryte fordi du fryser på lårene, er en dårlig en. Ærlighet om hvor vant du er til å sitte, er en del av sikkerheten, ikke en unnskyldning.

Vi har skrevet om hvordan en slik dag arter seg i en ridetur på Venabygdsfjellet. Les den for terrenget og tempoet. Denne teksten er den du trenger når du står med lagene i hånden og lurer på hva som faktisk skal være innerst.

På ryggen, og når dere stopper

I salen er det lår, sete og korsrygg som møter været, ikke bare overkroppen. En ridebukse som isolerer litt, er bedre enn den tynneste buksa du eier, den du valgte fordi den så riktig ut på et bilde. Vinden tar der stoffet er tynt. Et kort ullag som stikker nedenfor jakken, hjelper mer enn folk tror.

Når dere stopper for å se, faller varmen fort. Det er da det ytterste laget skal på, eller glidelåsen opp. Mange fryser ikke mens de rir. De fryser i pausen, og så blir de stive i neste bakke. En pause er en del av turen. Kle deg for den også.

Hjelm er ikke et lag du bytter mot en lue fordi luen er varmere. Luen, eller en tynn lue under hjelmen hvis hjelmen tillater det, kommer i tillegg. Nakken er der vinden finner veien inn. Et buff eller et sjal av ull kan lukkes og åpnes uten at du må av.

Regn er en egen sak selv om kalenderen sier vinter. Et skall som puster, er bedre enn et skall som gjør deg våt innenfra. Ull innerst redder en del, men ikke en time med tett vått stoff uten avtrekk. Spør om turen kortes ned når nedbøren ligger på. Det er fjellvett, ikke dårlig humør.

Etter turen skal de våte lagene av med en gang du er i ly. Ikke sitt i bilen i det samme settet og kall det hvile. Bytt til tørt ull innerst og et lag som ikke har vært i vær. Det er da du merker om pakken du la igjen, var gjennomtenkt eller bare håp.

Når ridningen er del av en lengre tur

Noen setter en ridedag inn i en uke med hytter. Da må klærne tåle både salen og stien dagen etter. Det som fungerer til hest, er ikke alltid det du vil gå i, men ullaget innerst kan være det samme. Vi har skrevet om å legge ridedager inn i en lengre rute i ridning og hytte-til-hytte. Poenget der er rekkefølgen.

Poenget her er at sekken ikke kan være full av ting du bare bruker på ett bilde.

Lenger nord, på en annen type vidde, gjelder den samme logikken med et annet lys og en annen vind. En ridetur i Alta er ikke Venabygdsfjellet, men lagene er i familie. Vil du se hvordan en arktisk dag til hest er lagt opp, ligger den i hesteridning i Alta. Ta med deg vanen: innerst ull, ytterst vind, og en plan for pausen.

Du trenger ikke en garderobe. Du trenger et sett som virker når du er varm, og et lite tillegg når du er stille. To par hansker. Ullsokker. Et mellomlag som ikke er bomull. En jakke du kan ri i, ikke bare gå i. Resten kan være hjemme.

Vask av ull er en del av å eie den. Ull som ligger våt i en pose over natten, lukter og filtrer seg hvis du behandler den som treningsklær av syntetisk stoff. Luft den. Vask den skånsomt når den trenger det. Et lag du stoler på, er et lag du faktisk bruker igjen neste tur.

Jakken du har på når du går av hesten

Når salen er av og dagen ikke er slutt, er det ytterplagget folk fryser i. Ridejakken kan være nok mens du rir og for lite når du står på tunet etterpå. Da er en vanlig vinterjakke, den du ville hatt på deg i byen en kald ettermiddag, ofte det riktige byttet.

Den skal være lang nok i ryggen, kunne lukkes med kalde fingre, og ikke være så stiv at du ikke får av deg hjelmen uten en kamp.

Ullundertøyet er fortsatt det som avgjør om jakken virker. En tykk jakke uten et fornuftig lag under isolerer dårligere enn du håper, fordi svetten fra turen kjøler deg ned. Forskjellen på ulltyper, og hva som hører innerst, er forklart i ullundertøy for dame. Les den før du handler et nytt sett bare fordi det er sesong.

Når du skal velge det ytterste plagget du har på deg etter turen, er vinterjakke dame et praktisk sted å begynne hos Lykkebylykke. Der handler det om kåper og lag for norsk kulde, ikke om en liste du skal kjøpe deg gjennom før du får sitte opp.

Det du lar ligge hjemme

La genseren med hette og snor bli igjen hvis snoren kan feste seg. La skjerfet som flagrer, bli igjen. Alt som blafrer, kan skremme eller henge seg fast, og det er en dårlig grunn til å sitte av. En tettsittende buff gjør samme nytten uten seilet.

La også «kanskje»-lagene ligge hvis sekken allerede er full. Ett ekstra ullag er fornuftig. Tre gensere du kanskje vil ha, gjør at du ikke finner hanskene. Pakk som om du skal kunne kle deg med kalde fingre i en døråpning, ikke som om du har et omkledningsrom.

Mat og drikke hører med i samme pakke. En termos, noe salt å spise, og vann. Du fryser fortere når du ikke har spist. Det er ikke en klesregel, men det ødelegger den beste jakken hvis du glemmer det. Spis før du sitter opp, ikke bare når dere er tilbake.

Snakk med de andre om hvor kaldt som er for kaldt. En gruppe som sier ifra tidlig, kan korte turen uten dramatikk. En gruppe som venter til noen er stille og blek, har ventet for lenge. Det gjelder voksne like mye som barn, og det gjelder den som er mest vant til fjellet, fordi den personen ofte merker minst.

Ta turen som det den er. En dag på fjellet, en hest som går det tempoet terrenget ber om, og klær som lar deg være med hele veien, inkludert pausen og tunet etterpå. Det er nok. Du trenger ikke flere plagg enn de du faktisk tok på deg.