Islandshest – Femgangaren fra nord

Islandshesten er en unik nordisk rase: liten av vekst, stor av personlighet, og berømt for ekstra gangarter – særlig den jevne, behagelige tölten. Den har levd isolert på Island i over tusen år og er i dag populær over hele verden, også i Norge. For fjell- og naturridning er islandshesten et naturlig valg: hardfør, surefooted og bygget for lange dager ute.

Historie og opprinnelse

Islandshesten stammer fra hester som norrøne bosettere tok med til Island rundt 800–900-tallet. På grunn av isolasjon og et forbud mot import av hester har rasen utviklet seg relativt rent i århundrer. Det har gitt en genetisk unik populasjon tilpasset vulkanøyas vær, beiteforhold og krevende terreng.

I moderne tid er islandshesten en av verdens mest eksporterte «ponnityper», med sterke miljøer i Skandinavia, Tyskland og Nord-Amerika. Islandsk avl og ridetradisjon – inkludert gangartskonkurranser – har formet hvordan rasen trenes og vurderes internasjonalt. I Norge brukes den både som konkurransehest og som tur- og fritidshest.

Utseende og særpreg

Islandshesten er kompakt, typisk 125–145 cm i mankehøyde, med tykk man og hale, kraftig pels om vinteren og et uttrykksfullt hode. Alle farger forekommer. Bygningen er robust uten å være tung, med sterke bein og gode hover tilpasset steinete underlag.

Det som skiller rasen mest, er gangartene. I tillegg til skritt, trav og galopp har mange islandshester tölt (en firetaktig, svært sittkomfortabel gangart) og noen også pass. Evnen til ekstra gangarter er arvelig og et sentralt avlsmål. En veltrent tölter gir en ridning mange beskriver som «svevende» og slitesvak for ryggen.

Temperament

Islandshesten er kjent for å være modig, nysgjerrig og selvstendig. Den er sjelden sky i naturen, men kan ha sterke meninger. Det krever ryddig, konsekvent håndtering – særlig for ryttere som kommer fra mer «føyelige» sportsraser. Med riktig trening blir den en lojal og energisk partner.

Mange islandshester trives best med mye utevist og flokk. De er sosiale og kan bli urolige ved for mye isolasjon. Samtidig er de ofte trygge i trafikk og nye miljøer når de er godt tilvent, noe som gjør dem populære på lange turer.

Bruk i ridning og arbeid

På Island brukes hesten fortsatt til sauegjeting, langdistanseridning og konkurranse i gangarter. Internasjonalt dominerer turridning, islandshestsport og fritidsbruk. I Norge ser vi dem ofte på fjellturer, i spesialiserte islandshestmiljøer og som allsidige fritidshester.

For den som vil lære tölt, er instruksjon viktig: feil sits og tempo kan ødelegge gangarten. Riktig utstyr, balanse og rytme er nøkkelen. Islandshesten egner seg godt for ryttere som liker natur, tempo og en hest med karakter – mindre for dem som kun ønsker en «knapp» dressurhest.

Stell og tips for eiere

Islandshesten er ekstremt hardfør, men det betyr ikke at den tåler dårlig stell. Den har ofte god appetitt og kan bli overvektig på rikelig beite. Hold koll på hull, hovhelse og parasitter. Mange går barfot eller med lette sko tilpasset bruken.

Vinterpels og tykk man krever tid til pels- og manstell. Sørg for ly, sosial flokk og variert trening. Ved import eller kjøp: sjekk helsestatus, gangartsevne og om hesten er vant til norsk bruk. Respekter rasens egenart – tren den som islandshest, ikke som en liten varmblod.